Pistasjnøtter u/salt - økologisk - 250 g

Disse pistasjnøttene er økologiske, uten skall og uten tilsatt salt. Pistasjnøtter er de spiselige frøkjernene fra pistasjtreet (Pistacia vera), et tre i sumakfamilien (Anacardiaceae), den samme plantefamilien som cashew tilhører. Botanisk sett er pistasjen kjernen i en steinfrukt, men på kjøkkenet regnes den som en nøtt. Treet hører hjemme i tempererte deler av Asia, og pistasj ble trolig først dyrket i områdene som i dag er Afghanistan og Iran.

Pistasjnøtter er kjent for sin milde, lett søtlige smak og den karakteristiske grønne og fiolette fargen, som blant annet kommer fra lutein, antocyaniner og klorofyll. Blant nøttene skiller pistasj seg ut med et høyt innhold av kalium, vitamin B6, tiamin, kobber og plantesteroler, og de inneholder samtidig protein, kostfiber og umettet fett. 

Kan bidra til: 

• Gi kroppen plantebasert protein, kostfiber og umettet fett i én og samme matvare.
• Støtte et hjertevennlig kosthold, siden inntak av nøtter er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom.
• Påvirke blodlipidene positivt når nøtter inngår i et variert kosthold.
• Understøtte et normalt blodtrykk. En samlet analyse av 13 studier fant en moderat nedgang i det systoliske blodtrykket hos dem som spiste pistasj.
• Fremme en jevnere blodsukkerregulering. Flere studier indikerer at pistasj kan påvirke fastende blodsukker og insulin positivt.
• Gi øynene lutein, et plantepigment som samles i netthinnen og inngår i den såkalte makulapigmenten.
• Tilføre antioksidanter som polyfenoler og gamma-tokoferol, som har vist antioksidative egenskaper.
• Fremme en variert tarmflora. Pistasjinntak har vært forbundet med positive endringer i tarmfloraen.
• Passe inn i et energibevisst kosthold. I samlede analyser av pistasjstudier ble det ikke funnet økt kroppsvekt eller BMI.
• Støtte energiomsetning og nervesystem gjennom innholdet av tiamin, vitamin B6 og kobber.

Hvem passer dette for?

Pistasjnøttene passer for deg som vil følge kostrådet om en liten håndfull usaltede nøtter hver dag, og som ønsker et mettende og næringsrikt mellommåltid. De passer godt hvis du spiser plantebasert og vil ha en naturlig kilde til protein, fiber og mineraler, og for deg som er opptatt av hjertevennlig mat og et jevnt blodsukker. Fordi de er usaltede, er de også et godt valg hvis du vil begrense saltinntaket. Pistasjnøttene er økologiske og veganske. Den milde smaken gjør dem enkle å bruke i både søte og salte retter, fra grøt og bakst til pesto og salater.

Aktive stoffer:

• Lutein og zeaxantin: Pistasj er den nøtten med mest av disse gule plantepigmentene, som samles i netthinnen og bidrar til å filtrere blått lys.
• Gamma-tokoferol (vitamin E): Pistasj har et høyt innhold av denne formen for vitamin E. Vitamin E virker som en antioksidant som bidrar til å beskytte cellene mot skader fra frie radikaler.
• Polyfenoler og antocyaniner: Plantestoffer som blant annet gir den fiolette fargen på hinnen rundt kjernen, og som har vist antioksidative og antiinflammatoriske egenskaper i laboratorie- og dyrestudier.
• Enumettet fett: Utgjør over halvparten av fettet i pistasjnøtter, mens andelen mettet fett er lav.
• Plantesteroler: Pistasj er blant nøttene med høyest innhold av plantesteroler.
• Kobber: 100 gram pistasj dekker mer enn hele referanseinntaket. Kobber inngår i enzymer som beskytter mot frie radikaler, og bidrar til jernomsetningen og dannelsen av røde blodceller.
• Vitamin B6: 100 gram gir over halvparten av referanseinntaket. Vitamin B6 er viktig for nervesystemet, dannelsen av røde blodceller og immunforsvaret.
• Tiamin (vitamin B1): 100 gram gir rundt 40 prosent av referanseinntaket. Tiamin trengs for at kroppen skal omdanne karbohydrater til energi i muskler og nerver.
• Kalium: Pistasj er blant nøttene med høyest kaliuminnhold. Kalium hjelper til med å regulere væskebalansen, hjerterytmen og blodtrykket.
• Kostfiber: Pistasjnøttene inneholder 10 gram kostfiber per 100 gram, og nøtter er en del av et fiberrikt kosthold.

Kombineres godt med: Medjool dadler i energikuler og råkaker, Ceylon kanel og kardemomme i grøt og bakst, og kakaopulver i sjokoladedesserter. Pistasj blandes også gjerne med mandler og cashewnøtter i hjemmelagde nøtteblandinger. Vil du ha en ferdig blanding med pistasj, nøtter og bær, er Turmiks – super nøtte- og bærblanding et godt valg.

Hvordan bruke:

Spis en liten håndfull som mellommåltid, eller dryss hakkede pistasjnøtter over havregrøt, chiapudding, salater og ovnsbakte grønnsaker. Malte pistasjnøtter kan erstatte noe av melet i kaker, og de gir farge og smak til is, sjokolade og desserter. Pistasj passer særlig godt sammen med dadler, Ceylon kanel, kardemomme og kakao.

1. Pistasj- og dadelkuler (ca. 12 stk.): 100 gram pistasjnøtter, 150 gram Medjool dadler uten stein (ca. 7–8 stk.), 2 ss kakaopulver, ½ ts Ceylon kanel og en klype kardemomme. Kjør pistasjnøttene grovt i en foodprosessor, tilsett resten og kjør til massen henger sammen. Trill til kuler og rull dem gjerne i finhakket pistasj. Oppbevares i kjøleskap i opptil en uke.

2. Pistasjpesto (ca. 2 dl): 75 gram pistasjnøtter, 30 gram fersk basilikum, 1 fedd hvitløk, 2 ss næringsgjær, saften av ½ sitron, 1 dl olivenolje og ¼ ts fint himalayasalt. Kjør alt unntatt oljen grovt i en foodprosessor, og tilsett oljen i en tynn stråle til ønsket konsistens. Passer til pasta, på brød eller som dressing til ovnsbakte grønnsaker.

3. Havregrøt med pistasj og Ceylon kanel (1 porsjon): Kok 1 dl havregryn med 2 dl plantedrikk og en klype salt i 3–5 minutter. Rør inn ½ ts Ceylon kanel, og topp med 1 ss hakkede pistasjnøtter og 1–2 hakkede Medjool dadler.

4. Pistasjnøtt-is:

2.5 dl pistasjnøtter
1.8 dl kokosnøttsukker
4.8 dl plantebasert melk (mandel-, havre- eller rismelk)
1/2 ts vaniljepulver
4 store eggepommer (for vegansk versjon bruk 4-5 ss agar agar, bløtlagte chiafrø eller aquafaba fra kikerter boks)
2.5 dl kokoskrem (kremen fra ca 2 bokser kokosmelk, ikke rennende kokosvann)

1.7 dl hakkede pistasjnøtter til topping og blande inn i isen

Fremgangsmåte (oppskrift #4):

Finmal 2.5 dl pistasjenøtter og 0.6 dl kokosnøttsukker i prosessor. Varm i en kasserolle pistasjblandingen sammen med melken. Fjern fra varme. Bland i vaniljepulver ekstrakt.

Pisk egg/evnt annet og resterende 1.2 dl kokosnøttsukker i en middels bolle. Gradvis visp i varm melkeblanding. Returner alt tilbake til kasserollen etter alt er blandet godt. Kok over lav varme til massen blir tykkere og forlater sti av masse på baksiden av skjeen når fingeren er trukket over, omrør hele tiden, ca 10 minutter (ikke koke). Samle alt i en stor bolle og oppbevar i kjøleskap, ca 2 timer eller fryser ca 1 time.

Rør 2.5 dl kokoskrem og hakkede pistasjenøtter i blandingen. Putt blandingen i ismaskin i henhold til produsentens anvisninger (hvis tilgjengelig), har du ikke ismaskin kan det kjøres i foodprosessor. Overfør til beholder og frys.

Når den er ferdig er der bare å nyte! (slutt på oppskrift)

Mengde og oppbevaring:

Pistasjnøtter er en matvare, så det finnes ingen fastsatt dagsdose. Helsedirektoratet anbefaler 20–30 gram usaltede nøtter hver dag, noe som tilsvarer en liten håndfull. 30 gram tilsvarer omtrent 50 pistasjkjerner. Et høyere inntak enn 20–30 gram om dagen er ikke vist å gi ytterligere helseeffekt. Pistasjnøtter er energirike, så tilpass mengden til resten av kostholdet. Pistasjnøtter er ikke en erstatning for et sunt og variert kosthold, men kan være en god del av det.

Smak og konsistens: Mild, lett søtlig og nøtteaktig smak med fast og sprø konsistens.

Oppbevaring: Oppbevares tørt, mørkt og kjølig i lufttett emballasje. Nøtter er fettrike og kan harskne, så en åpnet pose holder seg lenger i kjøleskapet. Oppbevares utilgjengelig for barn.

Testing og kvalitet:

Pistasjnøttene er økologisk sertifiserte. Hver batch følges av et analysesertifikat som dokumenterer mikrobiologisk renhet, blant annet salmonella, E. coli, stafylokokker, gjær og mugg. Nøttene er også testet for tungmetallene bly, kadmium, kvikksølv og arsen, og alle verdier ligger innenfor fastsatte grenseverdier. Testene for plantevernmidler bekrefter at produktet oppfyller EUs krav til økologisk produksjon.

Pistasjtreet tåler tørke godt, og avlingen påvirkes lite når vanningen begrenses moderat og til riktig tid i vekstsesongen. Det gjør pistasj til en ressurseffektiv kultur i tørre områder.

Ofte stilte spørsmål:

Er pistasj egentlig en nøtt? Botanisk sett er pistasjen kjernen i en steinfrukt, men i matsammenheng regnes den som en nøtt. For personer med allergi skal pistasj alltid behandles som en nøtt.

Hvor mange pistasjnøtter bør jeg spise om dagen? Kostrådet er 20–30 gram usaltede nøtter daglig, som tilsvarer omtrent 35–50 pistasjkjerner.

Legger man på seg av å spise nøtter? Nøtter er energirike, men samlede analyser av pistasjstudier har ikke funnet økt kroppsvekt eller BMI når pistasj inngår i kostholdet. Det forutsetter at nøttene erstatter annen mat og ikke kommer i tillegg.

Kan jeg spise pistasj hvis jeg reagerer på cashew? Pistasj og cashew tilhører samme plantefamilie, og det er påvist kryssreaksjon mellom dem. Har du cashewallergi, bør du rådføre deg med lege før du spiser pistasj.

Hvorfor er pistasjnøtter grønne? Fargen kommer fra naturlige plantepigmenter, blant annet klorofyll og lutein, mens hinnen rundt kjernen kan være fiolett på grunn av antocyaniner.

Kontraindikasjoner – Forsiktighetsregler:

Allergi. Produktet inneholder pistasjnøtter og skal ikke brukes ved nøtteallergi. Det kan også inneholde spor av gluten, peanøtter, sesamfrø, andre nøtter og soya. Pistasj kryssreagerer ofte med cashew, så personer med cashewallergi bør være særlig forsiktige.

Barn. Barn under tre år bør ikke få hele nøtter på grunn av fare for kvelning. Bruk heller finmalte nøtter.

Graviditet og amming. Pistasjnøtter er en vanlig matvare og kan spises av gravide og ammende som en del av et variert kosthold, så sant det ikke foreligger allergi.

Helsetilstander og legemidler. Pistasj har et høyt innhold av kalium. Har du nedsatt nyrefunksjon eller bruker legemidler som påvirker kaliumnivået, bør du rådføre deg med lege før du spiser større mengder. Det samme gjelder ved andre kjente helsetilstander eller fast medisinbruk.

Historisk bruk:

Pistasjtreet hører opprinnelig hjemme i tempererte deler av Asia. Rester av pistasjnøtter fra rundt 6000 år før vår tidsregning er funnet i Afghanistan og sørøstlige Iran, der treet trolig først ble dyrket i nærheten av områdene der det vokste vilt. Senere ble pistasj også dyrket i Sør-Europa for de spiselige frøene. I Midtøsten er pistasj fortsatt en vanlig ingrediens i honningdynkede nøttekaker som minner om baklava.