Solsikkefrø - Økologisk - 250 g

Solsikkefrø er de avskallede kjernene fra solsikken (Helianthus annuus L.), en ettårig plante i kurvplantefamilien (Asteraceae) som i dag dyrkes over hele verden. Det latinske navnet Helianthus betyr «solblomst». Planten hører opprinnelig hjemme i Nord-Amerika. Frøene er best kjent for sitt svært høye innhold av vitamin E, og de er i tillegg en god kilde til plantebasert protein, umettet fett, magnesium og flere B-vitaminer.

Det er selve frøet som brukes. Det harde, stripete skallet er fjernet, og de lyse kjernene er sortert, renset og pakket uten tilsetninger. Solsikkefrøene er økologiske og har en mild, kremet og lett nøtteaktig smak som passer like godt i bakst som på grøt og salat.

Hvem passer dette for?

Solsikkefrø passer for deg som vil få mer vitamin E, B-vitaminer, magnesium og plantebasert protein inn i hverdagen på en enkel og rimelig måte. De er et naturlig valg hvis du spiser vegetarisk, vegansk eller glutenfritt, og for deg som ønsker økologiske råvarer uten tilsetninger.

Frøene passer også for aktive og treningsglade som vil ha et mettende mellommåltid, for deg som følger et kosthold med lite karbohydrater, og for deg som vil bytte ut salt snacks med et næringsrikt alternativ. Og er du glad i å bake, er solsikkefrø en klassiker i brød, rundstykker og knekkebrød.

Kombineres godt med: Solsikkefrø brukes ofte sammen med gresskarfrø for en mineralrik frømiks med ekstra sink og jern. Chiafrø og hampfrø gir omega-3 (ALA) og balanserer det høye innholdet av omega-6 i solsikkefrø. Medjool dadler er en naturlig søtning og et godt bindemiddel i energikuler og frøsmør, og Ceylon kanel gir en varm, søtlig smak på grøt med solsikkefrø.

Historisk bruk:

Den ville solsikken hører hjemme i Nord-Amerika. Genetiske studier tyder på at dagens dyrkede solsikker stammer fra en domestisering i det østlige Nord-Amerika. Arkeologiske funn i Mexico viser at solsikken også ble dyrket der i førkolumbiansk tid, trolig allerede rundt 2600 f.Kr., og at planten var knyttet til urfolkenes solreligion.

Solsikken kom til Europa på 1500-tallet, først som prydplante. I dag er den en av verdens viktigste oljevekster, og frøene brukes både som snacks, i bakst og som kilde til solsikkeolje.

Hvordan bruke:

Solsikkefrø kan spises rett fra posen eller strøs over grøt, musli, yoghurt, salater, supper og wok. Smak og aroma fremheves ved varmebehandling: rist kjernene i en tørr stekepanne eller på bakepapir i ovnen, og følg godt med, for de tar fort farge. Frøene passer også i deig til brød og rundstykker, og som panering.

Frøknekkebrød: Bland 1 dl solsikkefrø, 1 dl gresskarfrø, 1 dl chiafrø, 1 dl hampfrø, 1 dl havregryn og 1 ts himalayasalt. Rør inn 0,5 dl smeltet kokosolje og 2,5 dl kokende vann, og la røren stå i 10 minutter til chiafrøene har svellet. Fordel røren tynt utover et stekebrett med bakepapir, skjær riller med en kniv og stek ved 150 °C i ca. 60 minutter, til knekkebrødet er gyllent og sprøtt.

Krydrede ristede solsikkefrø: Rist 2 dl solsikkefrø i en tørr stekepanne på middels varme i 4–6 minutter, mens du rører hele tiden. Vend inn 1 ts kokosolje, ½ ts gurkemeie, ¼ ts hvitløkspulver og ¼ ts himalayasalt det siste minuttet. Avkjøl før servering. Perfekt som snacks eller topping på suppe og salat.

Hjemmelaget solsikkefrøsmør: Rist 4 dl (ca. 240 g) solsikkefrø på et stekebrett ved 175 °C i 8–10 minutter. La dem avkjøle litt, og kjør dem i en foodprosessor i 8–12 minutter, med pauser underveis, til smøret er glatt og kremet. Smak til med ¼ ts himalayasalt, og eventuelt 1 Medjool dadel uten stein og ½ ts Ceylon kanel. Oppbevares i glass i kjøleskap.

Frokostgrøt med frøtopping: Kok 1 dl havregryn med 2,5 dl vann eller plantemelk i 3–5 minutter. Topp med 1 ss solsikkefrø, 1 ss hampfrø og ½ ts Ceylon kanel.

Mengde og kvalitet:

Solsikkefrø er en matvare. En passende porsjon er 1–3 ss (ca. 10–30 g) per dag. 1 ss tilsvarer omtrent 9 gram og 1 ts omtrent 3 gram. Helsedirektoratet anbefaler 20–30 gram usaltede nøtter hver dag og å inkludere frø i kostholdet. Fordi solsikken tar opp kadmium fra jorda, anbefaler vi å holde seg til moderate mengder og ikke spise store mengder hver dag over lang tid.

Smak og konsistens: Mild, kremet og lett nøtteaktig smak. Kjernene er faste og litt myke å tygge, og blir sprø og mer smaksrike når de ristes.

Oppbevaring: Oppbevares tørt, kjølig og mørkt i lufttett emballasje. Frøene har et høyt innhold av umettet fett og holder seg ferskest i kjøleskap etter åpning. Oppbevares utilgjengelig for barn.

Testing og kvalitet:

Solsikkefrøene er økologisk sertifisert etter EUs regelverk for økologisk produksjon, og de inneholder ingen genmodifiserte ingredienser. Kjernene sorteres og renses før pakking, uten tilsetningsstoffer. Hver batch blir analysert for mikrobiologisk renhet, blant annet salmonella, E. coli, stafylokokker, gjær og mugg, og tungmetallinnholdet er i samsvar med EUs regelverk. Testene for plantevernmidler bekrefter at produktet oppfyller EUs krav til økologisk produksjon.

Bærekraft: Økologisk dyrking skjer uten syntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel, noe som er skånsomt for jordsmonn, dyrkere og miljø.

Ofte stilte spørsmål:

Er solsikkefrø og solsikkekjerner det samme? Ja. Solsikkekjerner er solsikkefrø der skallet er fjernet, og det er kjernene du får i denne posen.

Bør solsikkefrø ristes? Det er ikke nødvendig, men risting gir mer smak og sprøhet. Varmefølsomme vitaminer som tiamin kan reduseres ved kraftig risting, så rist heller kort og på moderat varme.

Hvor mye solsikkefrø kan jeg spise? En liten håndfull, ca. 20–30 g om dagen, passer godt inn i et variert kosthold. Frøene er energitette, og det er lurt å variere mellom ulike frø og nøtter.

Kan jeg spise solsikkefrø hvis jeg er allergisk mot nøtter? Solsikkefrø er ikke nøtter og er ikke blant de 14 allergenene som skal merkes, men allergi mot solsikkefrø forekommer. Les også om allergener under forsiktighetsregler nedenfor, og rådfør deg med lege hvis du er usikker.

Kan barn spise solsikkefrø? Ja, som en del av et variert kosthold. Små barn bør ikke få hele frø på grunn av kvelningsfare. Mal frøene, bruk dem i bakst eller lag frøsmør.

Kan bidra til:

• Beskytte cellene mot oksidativt stress (vitamin E, selen, kobber og mangan).
• Redusere tretthet og utmattelse (magnesium, folat og vitamin B6).
• Opprettholde en normal energiomsetning (tiamin, magnesium, fosfor, kobber, mangan og vitamin B6).
• Støtte normal hjertefunksjon (tiamin).
• Opprettholde et normalt kolesterolnivå i blodet (linolsyre, ved et daglig inntak på 10 g linolsyre, som tilsvarer omtrent 30 g solsikkefrø).
• Understøtte normal funksjon i nervesystemet (tiamin, magnesium, kobber og vitamin B6).
• Fremme normal muskelfunksjon (magnesium).
• Ivareta normale knokler og tenner (magnesium og fosfor) og normale knokler (mangan, sink og protein).
• Støtte et normalt immunforsvar (selen, sink, kobber, folat og vitamin B6).
• Opprettholde normalt hår og normale negler (selen og sink).
• Gi kroppen plantebasert protein, som bidrar til vekst og vedlikehold av muskelmasse.
• Fremme normal bloddannelse (folat) og normal dannelse av røde blodceller (vitamin B6).
• Støtte en gunstig fettsyresammensetning i kostholdet. Helsedirektoratet viser til at inntak av nøtter og frø kan påvirke blodlipidene positivt.

Formuleringene bygger på godkjente helsepåstander for næringsstoffene solsikkefrø er en kilde til. En porsjon solsikkefrø dekker ikke hele dagsbehovet for alle næringsstoffene som er nevnt, så et variert kosthold er fortsatt viktig.

Aktive stoffer:

Typiske verdier per 100 g solsikkekjerner (innholdet varierer med sort, jordsmonn og avling):

• Vitamin E (ca. 35 mg alfa-tokoferol). Solsikkefrø er blant matvarene med aller høyest innhold av vitamin E. Vitamin E er en fettløselig antioksidant som bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress. En liten håndfull (30 g) gir rundt 10 mg.
• Tiamin, vitamin B1 (ca. 1,5 mg). Viktig for normal energiomsetning, normal funksjon i nervesystemet og normal hjertefunksjon.
• Vitamin B6 (ca. 1,3 mg) og folat (ca. 230 µg). Bidrar blant annet til å redusere tretthet og utmattelse, til normal bloddannelse og til et normalt immunforsvar.
• Magnesium (ca. 300 mg). Viktig for muskler, nervesystem, energiomsetning, knokler og tenner.
• Selen (ca. 18–53 µg). Innholdet varierer mye med selennivået i jorda. Selen bidrar til et normalt immunforsvar, normalt hår og negler og til å beskytte cellene mot oksidativt stress.
• Fosfor (ca. 730 mg), sink (ca. 5 mg), kobber (ca. 1,9 mg), mangan (ca. 2,6 mg) og jern (ca. 4–5 mg). Mineraler som blant annet er viktige for knokler og tenner, immunforsvaret, energiomsetningen og oksygentransporten i kroppen.
• Linolsyre, omega-6 (ca. 33 g). Den dominerende fettsyren i solsikkefrø. Linolsyre er en essensiell fettsyre som bidrar til å opprettholde et normalt kolesterolnivå i blodet.
• Protein (ca. 21 g) og kostfiber (ca. 9 g). Protein bidrar til vekst og vedlikehold av muskelmasse, og fiberet gjør frøene mettende.
• Fenolsyrer, flavonoider og tokoferoler. Plantestoffer med antioksidantegenskaper som har fått økende oppmerksomhet i forskningen.

Kontraindikasjoner – Forsiktighetsregler:

Allergi mot solsikkefrø er sjelden, men kan gi alvorlige reaksjoner, inkludert anafylaksi. Personer med kjent allergi mot solsikkefrø skal unngå produktet. Produktet pakkes i et anlegg som også håndterer peanøtter, nøtter, sesam og soya, så spor kan ikke utelukkes.

Små barn bør ikke få hele frø på grunn av kvelningsfare. For gravide og ammende regnes solsikkefrø som trygt i vanlige matmengder.

Solsikken tar lett opp kadmium fra jorda. EU har derfor egne grenseverdier for kadmium i solsikkefrø, og EFSA har satt et tolerabelt ukentlig inntak for kadmium på 2,5 µg per kilo kroppsvekt. Hold deg til vanlige matmengder, og vær ekstra varsom ved nedsatt nyrefunksjon. Frøene er rike på fett og fiber, så en brå økning i inntaket kan gi oppblåsthet hos enkelte.

Det er ikke kjent alvorlige interaksjoner med legemidler ved vanlige matmengder. Mineraler som magnesium, sink og jern kan likevel redusere opptaket av enkelte legemidler, blant annet visse antibiotika og midler mot benskjørhet. Bruker du slike legemidler, bør du spre inntaket i tid og rådføre deg med lege eller farmasøyt.