Anders Dreyer

24 Jun.

Kosthold

0

Overskriftene i dagbladet, nationen og nrk gir oss enda en virkelighetssjekk om hva vi putter i kroppen vår daglig. Det er ikke noe nytt at sprøytemidler er skadelig for oss og naturen, men her får vi igjen påminnelse hvor viktig økologisk plantebasert kosthold virkelig er. Se hvordan du kan ta de riktige valgene nederst i denne artikkelen.

 

Utklipp: Dagbladet - Forbudt insektmiddel funnet i mat over hele Europa
 

Forskere mener plantevernmiddelet klorpyrifos skader fostres hjerner og kan gi autisme. Amerikanske delstater vedtar forbud. Nå viser undersøkelser hvordan regelverket i Europa brytes på daglig basis og at uvitende forbrukere spiser giften.

 

 

Sprøytemiddel

 

 

Undersøkelsene avslører også at klorpyrifos ble godkjent for bruk i EU basert på bare én enkelt studie om mulige skader på utvikling av nerveceller hos mennesker, i 1998. Studien ble gjort på oppdrag av produsenten. På tross av at studien er sterkt kritisert og oppfordringer fra EU, avviser produsenten å levere en ny.

 

I høst skal EU avgjøre om klorpyrifos blir forbudt å bruke.

 

Utklipp: Nationen - Forbudt sprøytemiddel på frukt og grønt i Norge
 

Plantevernmiddelet klorpyrifos kan gi hjerneskader hos barn, men dukker likevel opp på frukt, bær og grønnsaker i norske butikkhyller.

 

Mattilsynet i Norge tar over 1.200 prøver av bær, frukt og grønnsaker årlig og fant i 2015, 2016 og 2017 rester av klorpyrifos i 3,5 prosent av prøvene.

 

Appelsiner topper listen, etterfulgt av klementiner, bananer, lime, rosiner, epler og sitroner. Ved én kontroll oppdaget Mattilsynet at bladpersille fra Laos inneholdt 56 ganger så mye klorpyrifos som tillatt.

 

Om ikke dette var nok finner vi også en rekke miljøgifter i drikkevann og mat.

 

Utklipp: Dagbladet - Ny rapport: - Vi «spiser et kredittkort» med plast i uka
Utklipp: Nrk - Vi får i oss minst 50.000 plastpartikler i året berre gjennom maten

Et menneske får i seg minst 50.000 plastpartiklar i året gjennom maten, og en tilsvarende mengde gjennom lufta vi puster inn, viser ny forsking.

 

 

Mikroplast
 

 

Tallet kan være mye høyere, fordi bare rundt 15 prosent av de mest vanlige typene mat er testet i undersøkelsen. Ett av funnene er at det er langt meir plastpartikler i vann tappet på plastflasker enn i vann fra kjøkkenkranen.

En person som bare drikker flaskevann vil få i seg 130.000 plastpartikler i vannet løpet av ett år.

 

Mikroplasten som infiserer det meste rundt oss kommer fra plastavfall i oppløsing. Problemet er like stort over hele verden. Forskerne finner mikroplast alle steder de leter etter det, i lufta, på bakken, i elver og i selv de dypeste havområdene rundt om i verden. Vi vet også nå at vi får i oss mikroplast fra fisken vi spiser.

 

Flere rapporter om kjøtt er heller ikke så hyggelige

 

Eat Lancet rapporten gir også klar beskjed at vi må spise mindre kjøtt og mer grønnsaker for miljø og helse. Relatert til denne rapporten er en av de største, lengste og mest omfattende studier som noensinne har blitt gjort på den menneskelige ernæring. Rapporten som har blitt utgitt av "The China Study" med 6500 mennesker, i 65 forskjellige fylker i hele Kina, som måler 367 variabler over en periode på 20 år.

 

The China Study viste at grupper som spiste mer kjøtt hadde betydelig flere tilfeller med kreft. Mer forskning må gjøres for å finne ut om dette skyldes at dyrene får antibiotika og skadelige sprøytemidler i dyrefôr (1).

 

Dette var et lite utvalg av artikler og rapporter i media. For mange begynner dette bildet å virke ganske mørkt allerede her, men løsningen har vært foran nesen vår hele tiden. Vi må endre både hvordan vi produserer maten og våre vaner. Når vi endrer hva vi kjøper og stemmer på vil de store bedriftene følge etter og endre på hva de produserer og selger.

 

 

Rens vannet og spis økologisk plantefor

Plantevernmiddelet klorpyrifos og mikroplast er kun et par uønskede stoffer av en rekke som finnes i tradisjonell mat i dag. Det er mange flere skadelige kjemikalier som blir brukt i matproduksjon, som burde forbys(2,3).

 

Vi utsettes for minst 300 kjente miljøgifter på en daglig basis. Dette er gjennom forurensing i  luften, vannet, mat & drikke, samt andre produktene vi tar inn og på kroppen, som forskjellige typer kremer, sminke og kroppspleie.

 

Mens mange av disse kjemikaliene kanskje ikke viser synlig skade alene ved kortvarig eksponering, er realiteten at mange av oss får en “cocktail” av disse kjemikaliene på daglig basis over mange år. Denne akkumulering av giftstoffer kan komme til å skade kroppen vår på sikt, og påvirke livsviktige funksjoner samt vår næringsstatus negativt. Når vi utsettes for slike mengder stoffer over tid har vi behov for høyere mengder næringsstoffer og planter som hjelper oss avgifte.

 

Dessverre er også næringen i jorden til masseproduserte grønnsaker også svekket. For over et tiår siden, ble det i en rapport fra Institutt for Environment, Food and Rural Affairs (DEFRA) uttalt at mineraler og sporstoffer i Storbritannias frukt og grønnsaker hadde falt med over 76%. Videre, ble det i en studie fra  Britiske Food Journal, rapportert at i de siste 50 årene har poteten lidd betydelige næringstap. Det har gått tapt ca 100% av vitamin A innhold, 57% av vitamin C innhold, 28% av kalsiuminnhold og 50% av Riboflavin er gått tapt.

 

 

Jord

 

 

Jordsmonnet vårt er inntil 80% mindre næringsrikt i dag, enn det var for 60 år siden.

 

Statistikk viser at vi ikke lenger kan stole på at maten vi spiser kan forsyner oss med hele spekteret, og riktige mengder av de viktige næringsstoffene vi trenger for optimal helse. For så lenge siden som i 1936 advarte det Amerikanske Senatet om den økende utarming av næringsstoffer i jorda vår, og publisert en rapport som sa;

 

"Det er et alarmerende faktum at mat (frukt, grønnsaker og korn) nå er sådd og vokser på millioner av dekar jord som ikke lenger inneholder nok av visse mineraler, og er derfor sulter oss - uansett hvor mye av det vi spiser. Ingen kan i dag spise nok tradisjonell frukt og grønnsaker for å forsyne kroppen med de mineralene som kreves for ha god helse."

 

Det hektiske livet som mange av oss fører, kan kroppens behov for viktige næringsstoffer som magnesium, vitamin C eller B-vitaminer være større.

 

Det er flere tiltak som må gjøres for at vi skal ha optimale forhold for både helsen og miljøet. Forbrukerne har makt når de velger rene produkter og bruker blant annet vannrensere.

 

 

Økologisk Næringstett mat

Løsningen er at vi alltid velger økologiske næringstette planter, renser vannet vårt og i noen tilfeller supplerer med wholefood kosttilskudd. Dette har vi snakket om i lang tid og fortsetter å komme med noen av de tryggeste løsningene. Det å tilføre naturlige kosttilskudd kan bidra til å møte kroppens økte etterspørsel etter næring.

 

 

Supermat

 

 

Næringstett mat (supermat) er en spesiell kategori mat rett fra naturen. Kjennetegnet er at de er en levende matkilde som inneholder svært mange næringsstoffer, antioksidanter, vitaminer, mineraler og/eller fiber per gram. De er en overlegen kilde til essensiell næring - næring vi trenger som kroppen ikke produserer selv. Ren supermat kan være pakket med opp til 100 ganger mer vitaminer og mineraler enn vanlige grønnsaker og er dermed et utmerket naturlig supplement.

 

Det er en økende trend i samfunnet som viser til at mennesker velger å gå over til vegetarisk/vegansk kosthold. Det viser seg at det som er best for vår helse er også best for naturen.

 

Det rapporteres mange fordeler med å spise plantebasert kost, både for miljøet og helsen. Mange sier de føler seg lettere, får mer energi, bedre immunforsvar og balanse.

 

Her finner du en rekke rene og økologiske ingredienser, og her har vi satt opp veganske smakfulle oppskrifter.

 

 

Matglede

 

 

Vi har satt sammen en ebok på 180 sider med gode tips for en sunn hverdag og over 100 veganske og sunne oppskrifter slik at det blir enkelt for deg å gjøre et grønt skifte.Her får du eboken gratis.

 

I mange tilfeller, for de som har spist tradisjonell sprøytet mat i lang tid kan vi anbefale å utføre en avgiftning av kroppen. Det vil kreve større mengder juice og smoothie med kraftig rensende planter over noen ukers tid. Her finner du detox produkter som egner seg til denne jobben.

 

For en full oversikt over næringsstoffene vi trenger daglig og i hvilke matvarer vi finner gode mengder har vi satt opp et næringskart med doseringsverdier.

 

 

Næringsdatabase

 

 

Innenfor Økologisk dagligvare har vi samlet noen av de beste produktene på markedet. I utvalget av supermat har vi mye godsaker som du finner her. Hvis du ønsker å søke mer spesifikt på næringsstoffer kan du gå her for vitaminer og mineraler.

 

Frukt, grønnsaker ogbær: Gode økologiske matvarer for å øke næringsinntaket. Grønne blader somspinat,grønnkål,brokkoli, brønnkarse og sennepsblader er spesielt høye på jern og kalsium. Her gjelder det å få et bredt spekter av grønnsaker i alle farger.

 

Belgfrukt: Matvarer sombønner, linser, kikerter og erter er gode kilder til mange næringsstoffer og fordelaktige planteforbindelser. Spiring, gjæring og riktig matlaging kan øke næringsinntaket(5).

 

Nøtter ognøttesmør: Spesielt rå og ubehandlede varianter, som er gode kilder til jern, fiber, magnesium, sink, selen og vitamin E (6).

 

Frø: Spesielthamp,chia,solsikke,gresskar oglinfrø, som inneholder en god mengde protein og gunstige omega-3 fettsyrer (7, 8, 9).

 

Hampfrø inneholder ca 25% protein, 31% fett (i form av næringsrik olje) og 34% karbohydrater, i tillegg til en rekke vitaminer og mineraler, blant annet vitamin E som er en kraftig antioksidant og viktig for hjerte og blodsirkulasjon. Det er også en av de få plantene som inneholder naturlig vitamin D.

 

Hampfrøolje kalles «naturens mest perfekt balanserte olje». Dette på grunn av det høye innholdet av de essensielle fettsyrene omega-3 og omega-6 i et forhold 3:1 som er nærmest perfekt for kroppen vår.

 

Alger: Spirulina og chlorella er gode kilder til komplett protein og jern. De er proppfulle av næring og er veldig rensende. Andre varianter som kelp, dulse & irsk mose er gode kilder til jod. Det er også mulig å få alle aminosyrene(protein) ved å kombinere risprotein og erteprotein.

 

Her kan du lese mer om vegetabilsk protein

 

Tofu, tempeh og seitan: Disse gir et allsidig proteinrikt alternativ til kjøtt, fisk, fjørfe og egg i mange oppskrifter. Her er det veldig viktig som med alle andre mattyper å kjøpe økologisk.

 

Hele korn og frokostblandinger: Dette er en god kilde til komplekse karbohydrater, fiber, jern, B-vitaminer og flere mineraler.Spelt,teff, amaranth ogquinoa er spesielt høy protein alternativer (10, 11, 12, 13).

 

Spiret og gjæret plantefôr: Ezekielbrød, tempeh,miso, natto(gjæredesoyabønner),surkål,pickles,kimchi ogkombucha inneholder ofte probiotika og vitamin K2. Spiring og gjæring kan også bidra til å forbedre mineral absorpsjonen (14, 15).

 

Fermentering er en teknikk som har blitt brukt i generasjoner for å bevare mat. Men det går mye lengre en å bare gjøre det. Fermentering er for magen og kroppen din ren medisin og "anti- aging" på sitt beste. Det er raskt å enkelt og ikke minst er det en veldig billig måte å få i seg masse helsebringende probiotika på. Vi har gjort det enda enklere for deg å få topp resultater.Her finner du en mal med fermenterings-oppskrifter.

 

Når vi velger økologisk og adopterer sunne bærekraftige vaner er vi med på å bane vei for en ny og lysere fremtid. Da kan våre neste generasjoner føle seg trygg og føle seg stolte over at vi tok de rette valgene.

 

 

Fremtidens Mat - for våre barn

 

Kilder

 

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15

Nyhetsbrev

 

Hvis du finner at noe av informasjonen i dette blogginnlegget er feil eller støtende ber vi at du gir oss beskjed slik at vi kan gå over og vurdere innholdet grundigere. Vi ønsker å ha sakelig og sannferdig kunnskap på våre nettsider men kan mot formodning ikke kontrollere alt som våre bloggere skriver til enhvert tid. Vennligst kontakt oss her om det er noe du ikke er fornøyd med, husk å inkluder hvilke innlegg det gjelder med lenke.

Relaterte Blogginnlegg

Denne artikkelen vil utforske noen av trendene som begynner å bygge røtter i samfunnet, og vi skal se hvordan disse transformerer verden. Formålet er å fostre optimisme og inspirere flere til å ta del i disse grønne og bærekraftige tiltakene.

28 Sep.

Miljø

Les mer