Ren Mat magasinet - Høst 2019 - Honningbier



kr 98,00

På lager

Leveringstid 1-3 dager

Details:

I høstutgaven av Ren Mat er honningbier og truede bisamfunn på agendaen. Bli også med på et dypdykk i universet under føttene våre; jorda, dugnad for sauen og les om forbrukernes stemmerett!

Detaljer

I høstutgaven av Ren Mat er honningbier og truede bisamfunn på agendaen. Bli også med på et dypdykk i universet under føttene våre; jorda, dugnad for sauen og les om forbrukernes stemmerett!

 

Den kan spise seg fet i utmarka, gi oss ull og bærekraftig kjøtt, og holde biologisk mangfold i hevd. Men 3000 tonn sau og lam lå på lager i januar, lam sluttfôres på kraftfôr og er kortere på beite. Hvor er vårt viktigste husdyr på vei?

 

Til tross for at den er vårt viktigste husdyr historisk, og mer bærekraftig i produksjon enn både gris og kylling, så spiser vi rekordlite lam og sau. Undersøkelser viser at vi vil ha mer – men hvor stanger det?

 

En fjerdedel av småfeproduksjonen er sau, naturlig nok. Ingen lam uten sau. Men både Nortura og dagligvarehandelen mener sau er vanskelig å få solgt og mesteparten ligger på fryselagre, i opptil to år. Sauekjøtt har endt som pelsdyrfôr, eller dumpes til spottpris i andre land. Parallelt importeres rundt 800 tonn lammekjøtt fra Island, Afrika og New-Zealand, som følge av internasjonale handelsavtaler.

 

 

Lammet

 

Ren Mat ble med bonde Marit Nerol på tilsyn av saueflokken med gammalnorsk spælsau ved Hallingskarvet. Foto: Lotte Shephard

 

Er det virkelig slik at sauekjøtt smaker ull? Er det seigt, og håpløst å tilberede?

 

– Sau har rett og slett litt mer smak, fordi den har mer fett som er marmorert inn i kjøttet. Men i tester viser det seg at svært få kjenner forskjell i smak mellom kjøtt fra lam og sau, sier Åse Kongsvik, kokk og kokebokforfatter. I høstens Ren Mat skriver Kongsvik om hvordan vi tilbereder sau.

 

Honningbier: Skjøre samfunn

Råvaretema i Ren Mat denne høsten er honning – og honningbier.

 

Med overforbruk av antibiotika og biedød som følge av sprøytemidler har oppmerksomheten rundt honningbiene fått en renessanse. At honning har helende egenskaper har vært omtalt siden egypternes tid – nå følger forskningen etter.

 

Dyreforsøk antyder at honning kan øke opptak av kalsium. Og melkesyrebakterier i honning har god effekt på sår, til og med de forårsaket av multiresistente bakterier. Ikke rart at hobby-birøkting blir stadig mer populært. Wanda Widerøe inviterer oss inn i bienes verden hvor små, store samfunn i bikubene har sin egen, indre orden og resultatet er et overskudd vi kan høste av.

 

 

Honningbiene

 

Honningbiene til hobby-birøkter Wanda Widerøe. Foto: Nadin Martinuzzi.

 

Vi byr på hjemmelaget honningkake, honninglaserte rotgrønnsaker med nøttesmør og en sprudlende avslutning; honning spritz.

 

Det er også dyster lesning når vi kan fortelle om birøktere fra hele landet som mobiliserer mot EU-direktivet som skal tillate at bikuber fraktes fritt mellom landene. En av sykdommene som fryktes er yngelråte. Terroir, eller stedegenhet er en annen faktor det må tas hensyn til i birøkting; norsk honning er spesiell nettopp fordi den er herfra, og vi må hegne om de sterke og sunne biene våre som lager honning nettopp her.

 

Biedøden må også vies oppmerksomhet. I mange land har bipopulasjonene sunket med 30-50 prosent i løpte av få år. Problemet forklares med giftige sprøytemidler, neonikotinoider som skader bienes navigasjonssystem. Fra 2019 har EU forbudt utendørs bruk av de av disse.

 

Men per i dag er det ikke nedlagt forbud mot alle de midlene man mistenker at forårsaker stor skade. Sprøytemiddelet Glyfosat er et av disse.

 

Også i denne utgaven av Ren Mat:

Portrettet: Maja Lunde: - Norge er i en posisjon hvor vi kan ta på oss en grønn ledertrøye, mener forfatteren bak «Bienes historie».

 

Jord: Vi dykker ned i den tynne skorpen av karbon og mineraler – og om er fullspekket av ukjente livsformer. Skribent Erik Røed spør seg; hvilke konsekvenser har det hatt av vi har tatt over oversetterjobben fra jordas mikrobiologi ved å bruke kunstgjødsel? Har vi pensjonert jordas egne metoder – og er det egentlig håp for universet under føttene våre?

 

#spørogspisøkologisk Valgene vi tar i butikken hver dag påvirker matproduksjon, bondens hverdag, klima, miljø og dyrevelferd. Mat er politikk, og forbrukerne har stemmerett! Økologisk Norge har i disse dager kampanje for å øke etterspørselen etter de økologiske matvarene vi savner. Vi ser på myter om økologisk mat og hører med en dagligvarekjede hva vi bør gjøre om vi savner en økovare i nærbutikken.

 

I ukemenyen denne gangen reiser vi til Georgia, eller Æventyrland, som Knut Hamsun kalte det. Her har man laget vin i 8000 år – gjerne såkalt oransjevin, en naturvin fermentert på qvevri-krukker under jorden. Vi byr på tradisjonell kyllingfrikassé, steinovnbakt Khachapuri-brød med egg og rødbetsalat med karakteristisk krydder.

 

 

Chakohokbili

 

Chakhokbili, georgisk kyllingfrikassé, finner du oppskrift på i høstens Ren Mat. Foto: Nadin Martinuzzi.

Tilleggsinformasjon